Dikt til Gøril
February 5, 2010 1
Satt å så igjennom dokumenter fra gamlepc’n min å fant dette dikte, skrevet for 7 år siden av mine gode vennine Karin Ylva:
Dikt til Gøril
Gøril er som en blomst i ørkenen.
Et evig under.
Som en regndråpe fra klare himmelen
kom hun spirende opp.
Full av farger.
Full av håp.
Ensom, sto hun der.
Dag etter dag,uke etter uke.
Glad til sinns trodde hun på et liv i evigheten.
Men det var før bill Bob kom.
Grønn, blå, svart med gule prikker på.
Tenner som istapper, klør som torner.
Det ble blod.
Ren vold.
Det var det siste vi så til Gøril.
En opptimistisk jente, full av drømmer, full av håp.
Med et vindpust ble hun tatt ifra oss, fort og brutalt.
Det var ikke pent….
Av Karin Ylva
Ha ha ha! Seriøst?! Dritbra
comment by Eirin — February 8, 2010 @ 1:38 pm